Bilder fra den siste tiden


Solnedgangene her er noe det fineste jeg vet om 




Hva skulle vi gjort uten basseng? Det er s varmt for tiden, at det nesten blir umulig oppholde seg utenfor. Lurer p hvordan det blir komme hjem til norsk vinter...

Og hva skulle jeg gjort uten disse to? De to andre utvekslingselevene i byen, fra Italia og Danmark. 











Fra en AFS orientering

N er det bare 70 dager til jeg kommer hjem, og tiden gr bare fortere. Er s takknemlig for alt jeg har lrt og opplevd, og vet at jeg kommer til savne Brasil alt for mye. 

 

Tilstandene i Brasil


Jeg vet det har sttt en del i avisene i Norge ogs om protestene i Brasil, og her er det ihvertfall ville tilstander. Brasil har vrt et land med stor konomisk fremgang de siste rene, har det ihvertfall virket som. For meg har det vrt veldig interessant f se det litt mer fra innsiden. Som jeg har forsttt det er tilstandene slik: helt siden Dilma ble valgt som president (antagelig ved juks, da Brasil er det eneste landet med elektronisk stemmeurne) har den konomiske tilstanden sunket igjen, og korrupsjon er en stor del av det. Lula, presidenten fr Dilma som faktisk pushet p for at Dilma skulle bli president i utgangspunktet, ble anklaget for korrupsjon i oljeselskapet Petrobras. Dette ville vrt en stor seier for Brasil, hvis ikke Dilma hadde valgt han inn som minister, og kan derfor ikke stilles for retten. Store deler av landet har gtt i svart idag, som en protest og tegn p sorg for Brasil. 

Brasilianere er et generelt veldig flelsesmessig og lidenskapelige folk, s nr det frst skal protesteres viser de det som best. Sndag var jeg med deltok i en protest i nrmest by her, og det lignet mer p en folkefest enn noe annet. Hundrevis av mennesker som ropte slagord/skjellsord, veivet med flagg og malte ansiktet. Veldig morsomt vre med p, men dum som jeg var glemte jeg igjen kameraet hjemme... 


Her fra Sao Paulo

Klisje nok s begynner man sette veldig pris p sitt eget land nr man bor i et land med s store forskjeller. Noe jeg spesielt fikk se da jeg mtte til legen etter ha hatt konstant forkjlelse i to uker (viste seg at jeg har ftt en slags lungeinfeksjon av klimaet her, men heldigvis greit nok fikse med 3 mneders medisin (!) ) Helsesystemet her nede kan vel sammenlignes med tannlege systemet vrt i Norge, bare enda verre. Det er offentlige sykehus og leger, men det er s drlig og med altfor lang ventetid, at de fleste gr for det private, som er sinnsykt mye dyrere (1600 kr kom det p, etter bare en konsultasjon). Her i sr er ikke det offentlige s ille, men da jeg var i nordst var det en jente som mtte p sykehuset med astma, og bare p mottaket var det blod p gulvet og personer som hadde vrt i bilulykker mtte vente i flere timer p hjelp. 



 

7 mneder


Er ikke annet enn helt sykt at jeg allerede har vrt her i 7 mneder, med bare 4 to go. Fler fortsatt ut som jeg kom for to mneder siden, samtidig nr jeg ser p bilder fra den tiden fles det som et annet liv. Etter turen til Northeast ble jeg syk, og liggende rett ut i 2 uker. Herregud s kjedelig, og hadde halvt panikk for at jeg hadde ftt en eller annen skummel tropisk sykdom. Heldigvis gikk det over. En annen ting som skjedde snn gradvis etter turen er at plutselig var det som jeg hadde kommet over en kneik med sprket. N er jeg nesten der hvor jeg forstr alt, selvom snakking fortsatt er hakket vanskeligere. (Portugisisk med norsk akksent er ikke srlig pent. 

Har ogs begynt p skolen igjen, etter type 2 mneders sommerferie (igjen), men endte opp med at jeg mtte bytte klasse. Her har de jo omvendt skoler i forhold til oss, s hvis jeg skulle f et type vitneml av skolen s mtte jeg da fullfre 2 klasse, som jeg jo bare startet midt i da jeg kom hit. Kom litt brtt p, og ble en smule frustrert over hele greia, men klassen viste seg vre veldig hyggelig s det skal nok g bra. Merker allerede at nr jeg skriver n s er det norske sprket ikke heelt p topp, hahah. 

Livet som utvekslingselev fles n ganske behagelig normalt, da jeg skjnner opplegget og rytmen av det mye bedre. Utveksling er som alle sier en berg og dalbane, og det er stunder hvor man holder p g p veggen av irritasjon av smting og du helst bare skulle smelt med noen drer her og der. Alle flelser fles s mye sterkere her, er man glad s er man kjempeglad og er man trist eller lei s fles det hele ekstra ille. Utveksling er ikke noe man kan sette fingeren p, eller forklare p best mulig mte, for det er tross alt et helt r med forvirring, glede, frustrasjon og ekstase og hver dag fles anderledes. Venner du fr her nede er s anderledes for dere blir kjent p en helt annen mte, p et annet grunnlag og noen ganger tenker jeg hvordan i alle dager jeg skal klare dra herfra. 



 

 

Northeast 2016: Del 2






















Nordeste 2016


hh, hvor skal jeg starte hen? Fra 6-31. januar befant jeg meg nordst i Brasil (den beste delen) p en tur arrangert av BeloBrasil, den eneste organisasjonen AFS tillater oss reise med. Jeg og 49 andre utvekslingsstudenter fra hele verden tilbragte nesten en mned med reise rundt i buss til noen av de beste stedene i Brasil. Herregud for en mned, virkelig. Vi fikk se s mye vi ellers antagelig aldri ville ftt sett hvis vi hadde dratt ned senere, og muligheten til bli kjent med s mange gode mennesker som er i akkurat samme situasjon som deg. Alt fra hiking i Chapada Diamantina i Lencois, Capoeira/folklore show i Salvador til sambaklasser i Rio de Janeiro. Jeg lar bildene tale for seg. Har s mange at dette fr bli Del 1.



























Julestemning i 30 grader


Den er ikke-eksisterende. Selv om hele byen her har tatt helt av nr det kommer til dekorasjoner, jeg har ftt en hel julekalender tilsendt fra Norge og brasilianske julesanger str p dgnet rundt, s fles det helt umulig ut skulle f julestemning i dette vret. Byen jeg bor i er omringet av fjell, som gjr det til en eneste svre kokegryte, og de sier at sommeren ikke har startet ordentlig engang… Vet dere der hjemme blir irritert for at jeg klager p varmen mens dere sitter nrmere nullpunktet, men dere skulle bare visst.

Akkurat n er huset ganske folksomt da vertskusinen min her nettopp har ftt en baby, og hele familyen er p besk, og snn blir det antagelig fram til jul.

Europa, hva skjedde?


Vret her har endelig tatt seg opp, selvom det er bipolart som fy. Den stakkars, norske kroppen min er ikke vant til denne type varme, s den gjr opprr ved gjre med ddsforkjla og energiniv lik null. Fr p tross av dette gjort en del, som bursdager, nattlige turer, mye skole, fotball og kickboxing.

Dagens update p sprket: Har funnet ut, eller alltid visst, at jeg er en ekstremt utlmodig person s isteden for klage p at det gr treigt s fr jeg heller hre p vertsforeldrene mine. Og de sier at jeg snakker veldig bra n, og er imponert og alt det der. Skjnner mer sammenhengen i samtaler n, til og med av lrerne. Eneste kjipe er at det vanskeligere f "ekte" venner her, mer overfladisk kan man kalle det, da kommunikasjonen er ganske s skral. Menmen, det gr seg til!

Tenker mye p alt som skjer i Paris, Beirut, Syria og generelt alt som foregr n. Det er s rart skulle flge med p dette fra utsiden. Fredag den 13 skulle jeg egentlig skrive om hvor bra dag jeg hadde hatt, fr det plutselig ikke ga mening lenger. Tenker spesielt p alle flyktningene som ankommer Norge, for nr jeg klarer klage p kommunikasjonsproblemer, s er det ingenting mot hvordan de opplever det. De er uten sttteapparat og et samfunn som heier dem frem.

Sannheten om brasilianere


Fikk inn en kommentar igr med en del sprsml om Brasil, og det var en del nyttige der s jeg tenkte at det var bedre svare p dem her. N har jeg jo bare vrt her i 3 mneder, s vet ikke helt om jeg er riktig person sprre, men jeg skal prve s godt jeg kan med det jeg har erfart hittil.

Hei! Jeg skal mest sannsynlig til Brasil p utveksling til neste r, og jeg gleder meg masse hvis det blir noe av! Men jeg har noen sprsml jeg lurte p om du kunne svare p ang. Brasil og menneskene der?

Hvordan skal man oppfre seg rundt dem i starten og generelt, med tanke p at man i starten ikke kan sprket etc.? Skal man ta initiativ til sprre folk om henge, eller skal man vente til de spr deg?

Frst fremst, s morsomt at du vil til Brasil! Det er virkelig et herlig land, med enda herligere mennesker. En ting du m vre forberedt p, som jeg ikke var hehe, er at Brasil er et gigasvrt, s du kan havne hvor som helst. Jeg tenkte at jeg automatisk ville havne ved kysten med stranda 5 min unna, noe som ikke skjedde, og ja det kan vre en skuffelse nr du fr vite det. Ikke at jeg skal klage, for jeg bor ikke s langt unna, og det viktigste er egentlig menneskene der og vertsfamilien. Alts, og havne i den mest tyske byen i Brasil var vel ikke akkurat planen, men det er nettopp det at dette ikke sier s mye om byen. De fleste her har ganske skrudd syn p Europa, s det de tror er tyskt, er egentlig ikke det i det hele tatt. Det er ogs en viss forskjell p nord/sr av Brasil, da sr er mer velutviklet og nord er mer den stereotypen av Brasil vi hrer om. Hvis du kan, velg nord, selv om sr har de beste strendene Sktidlig og hint om i sknaden hvor mye du elsker sol og strand, haha.

N over til det faktiske sprsmlet. Menneskene her er generelt mye mer pne og velkomne her. Ble nesten litt sjokkert frste skoledag, hvor man praktisk talt blir omringet og stilt noen tusen sprsml om deg selv. Gjerne litt mer direkte sprsml ogs. En av de frste sprsmlene jeg fikk da jeg ankom her var "Har du kjreste i Norge, eller har du tenkt skaffe deg en her?" Folk stirrer ogs mer penlyst p deg, siden du er den nye med blondt hr og bl yne. De er ogs mer direkte med komplimenter, randome personer kan komme opp til deg og si at du er pen for eksempel. .

Noe som jeg var forberedt p, da jeg hadde lest det p en del blogger fr jeg dro, er at denne interessen avtar gradvis etter rundt tre uker. Da er du ikke lenger "den nye", noe som bde er positivt og negativt. Da gr jobben nemlig over p deg, noe som er tusen ganger vanskeligere nr du ikke snakker sprket. Skaff deg noen faste venner, gjerne noen som snakker engelsk, ilpet av disse tre frste ukene som kan hjelpe deg lre portugisisk. Og smilmye, det hjelper deg i ikke framst som sur nr du ikke sier noe fordi du ikke skjnner en dritt. Mange tar initiativ her, men du m prve flge det opp selv ogs. Jo fortere du lrer sprket jo bedre, for i starten blir det mye stirring i veggen, nikking, smiling og mestre kunsten i le p de rette stedene nr du ikke aner hva de prater om. Er fortsatt litt i det stadiet, og det er vanskelig bryte ut av, men det er bare fortsette prve, s gr det bedre og bedre etterhvert. Bruk det at du ikke kan sprket til sprre sprsml, og vr interessert i lre om Brasil fra dem.

Og burde man ta initiativ selv til snakke med nye folk der eller samme sak - de br komme til deg frst?

Mange kommer til ta initiativ, men det betyr absolutt ikke at du ikke skal gjr det samme. Folk er mye mindre grupperte her, og er absolutt ikke det samme systemet med popularitet som i Norge, hvor du p en mte vet din plass og fler at det er visse personer du ikke kan snakke med, haha. Hopp i det, lover at det vil vre verdt det.

Og hvordan er guttene? Snakker de med deg eller er de sjenerte?

Ogs i Brasil har de alle type mennesker, s noen er jo mer sjenerte enn andre. Men guttene, og jentene for den saks skyld, er generelt mer utadvendte her og er laangt fra sjenerte. Noe som var veldig merkelig venne seg til er at her hilser de jo med et kyss p kinnet, noe jeg absolutt ikke er vant til. Nrkontakt er ogs mer vanlig. Brasilianere, spesielt ogs i familiesammenheng, er veldig flinke til ta deg i mot med pne armer. De tar seg selv ogs mye mindre selvhytidelig, og er ikke redde for drite seg ut. En ting du m passe deg for derimot er ironi og sarkasme, for deter det ikke alle som skjnner her. Lever jo p dette hjemme, s er ganske rart nr folk ikke skjnner det nr du bruker det her.

Jeg lurer ogs p om de er tolerante med feil haha? Vet ikke om du skjnner hva jeg mener.

Sikter du mot sprket her? Isfall er de mer enn glad bare du prver, og de fleste er veldig tlmodige med prve og forst det du sier. Tror de bare blir irriterte hvis du ikke prver, haha. Hvis du mente i kulturelle/sosiale forskjeller her s er det mye bedre sprre hvis du er usikker p om du sa/gjorde noe galt, hvis ikke kan det fort bli misforstelser. Noe som kan vre litt irriterende er at de kan snakke om deg mens du str der, ikke noe slemt, bare snn "nei hun syntes det er rart at vi gjr dette". Var en gutt her som skulle hjelpe meg med levere inn en oppgave til lreren, og de ender opp med snakke om hva jeg burde gjre i forhold til sprket og hva som er best for meg. Nesten s man fr lyst til rope ut at du str rett der. Noen ganger kan det fles ut som de forventer at du skal snakke flytende i lpet av en mned. De snakker fort, og nr du forstr enkelte ord i en setning kan det bety flere ting, og du f dem til gjenta sprsmlet og du fler deg dum. Lover at du kommer til vre ddssliten p slutten av dagene her, p en god mte.

Mulig dette ble litt uoversiktlig, men jeg kom p s mange ting underveis. Fr jeg dro hit leste jeg maange utvekslingsblogger p jakt etter svar. Mye er litt vanskelig svare p da det nesten bare m oppleves, men jeg legger ved en utvekslingssblogg fra Brasil som jeg hittil synes har truffet veldig bra: ragnhildibrasil.blogg.no

Roadtrip #1


I dag er det faktisk bare en mned til bursdagen min, noe som er veldig rart med tanke p at det betyr at jeg snart her vrt her i 3 mneder allerede. 81 dager, 14 timer og 22 minutter eller 8221022 hjerteslag, alt etter hvordan du velger se det. Er p det tidspunktet hvor jeg ikke husker flelsen av vre hjemme lenger, og gleder meg til mnedene fremover her. Tiden gr bare fortere og fortere, og hverdagsrutinene har kommet inn for lenge siden. Sprket gr som vanlig framover, og fler jeg kan henge mye bedre med n uten at folk behver snakke veldig sakte, noe som hjelper veldig i skoletimene.

De siste ukene har jeg blant annet rukket vre p Oktoberfest, ja du leste riktig. Den blir holdt i den strste byen nrmest her, Blumenau. Viste seg faktisk vre veldig gy, selv om det var en veldig merkelig blanding av brasiliansk og tysk. Det hadde alt av det typiske Oktoberfest i seg, samtidig som den brasilianske kulturen bare lyste igjennom med overdreven dansing og synging. Videre har jeg vrt p gudstjeneste i den katolske kirken her, siden religion er en veldig viktig del av hverdagen for familiene her. Fr flelsen av at det har mer med det sosiale og kulturen gjre, enn selve religionen.

I gr tok en familievenn med meg og en annen utvekslingselev her med p roadtrip i fjellene. Naturen rundt her er utrolig vakker, og ligner et eventyr med langstrakte fjell laget av regnskog. Turen var lang og humpete, men veldig verdt det. Uheldigvis er det en svr regnbyge over store deler av Brasil denne mneden, s det regner en del og fuktigheten i lufta gjr det litt smkaldt.

Sabado na Balada


Lokal tid: 13.58

Noen som kjenner igjen overskriften? Antagelig ikke, hvis du ikke hrer p veldig kjent brasiliansk musikk. Den beskriver i hvert fall godt helgene her nede. Direkte oversatt blir det Lrdag p festen. I byen her er det nemlig en klubb, bar, dansested(?), jeg vet enn ikke helt hva jeg skal kalle det. Det er i hvert fall et sted hvor veldig mange samles p lrdager hvor det blir spilt mye brasiliansk musikk, her: certaneja(?), noe jeg faktisk liker. Eller som jeg i hvert fall har vent meg til da, for resten av tiden spiller de nemlig veldig mye electronica, noe jeg ikke er s stor fan av.

Forrige lrdag kom to av de andre utvekslingselevene, fra Island og Tyskland, hit. Frst var vi ute og spiste middag med foreldrene til Roberta. Vi spiste en herlig ting kalt pastei, en type brettet lefse hvor du kan f hva du vil inni, alt fra kylling til sjokolade. Videre dro vi videre til utestedet (der har vi ordet), hvor dansing som innebrer mer enn lfte henda i vret er akseptert. Det var i hvert fall veldig gy, og foreldrene her er langt fra strenge p innetid.

Tror jeg skal skrive et eget innlegg p forskjeller mellom brasilianere og nordmenn og skolen her nede, for det er overraskende mange fler enn det jeg trodde det var da jeg kom ned hit. Det er s lett bli frustrert over sprket her, at man glemmer hvor langt man faktisk har kommet. Jeg har selv hatt fire r med fransk p skolen, s jeg kan bye verb som bare det, men ikke snakk om at jeg faktisk klarer holde en samtale. Allerede etter bare en mned her nede kunne jeg gjre meg forsttt nok til f fram det jeg vil, forst mye av det som blir sagt til meg og kan diskutere btflyktningene i Europa med vertsfamilien min. Den norske skolen er s fokusert p alle feilene du gjr, og tar bort fokuset p faktisk lre sprket. Selvflgelig blir det annerledes nr jeg bor her nede og har sprket rundt meg hele tiden, men bare tenk p forskjellen p 1 mned og p 4 r.

Florionapolis


Lokaltid: 18.56

Norge: 23.56

Lrdag sto jeg opp aaltfor tidlig for rekke bussen inn til Florionapolis, hovedstaden her i Santa Catarina. Jeg og de andre utvekslingsstudenten skulle inn p Post-Arrival Orienation med AFS. Det var veldig godt f mte igjen de andre utvekslingsstudentene, hre p deres inntrykk og morsomme historier fra deres frste mte med Brasil. Menneskene, maten og byen var utrolig bra, mens selve opplegget var s som s. Ble mye av det typiske "seminar-opplegget" med de samme energizerene (?) og workshops hvor alle blir tvunget til vre s himla interaktive. Uansett s ga det meg et nytt perspektiv p hele utvekslingsgreia, hvor mye jeg har se fram til, s alle workshopene gjre vel jobben sin.

Selve byen, Floripa, var helt fantastisk! Herregud, hit skal jeg ihvertfall tilbake, og de sier at de har veldig bra karneval der. Er litt smsjalu p de to utvekslingselevene som fr lov til bo der.

Brasil's Independence Day


Endelig begynner det g mot varmere tider her! Takk og lov at jeg har basseng her ellers ville jeg vel smeltet bort. Siden sist har det vel gtt mye i vanlige hverdager, men har rukket g i parade for Brasils uavhengighets dag, vrt p et svrt kirkemtet som egentlig bare var en sportsturnering og beskt Blumenau (strste byen nrmest Pomerode). Paraden var ganske s stusselig i forhold til 17.mai i Norge, men s ut til at hele byen deltok i form av at vi gikk sammen med skolen vi tilhrer eller forskjellig type fritidsaktiviteter.

Hjemlengselen er s som s, er fortsatt i den boblen hvor jeg har glemt flelsen av hvordan det er vre hjemme, hvis dere skjnner hva jeg mener? Savner for det meste bare vre rundt folk som kjenner meg, stemmene deres og smting som ordentlig dusj, og slippe mtte tenke hele tiden for kunne snakke. Er skikkelig frustrerende noen ganger mtte sitte hre p en tirade av ord, vitser som blir fortalt og alt gr egentlig over hodet p deg. Noen dager fler jeg at jeg lrer masse, mens andre dager skjnner jeg plutselig ingenting. P tross av det synes jeg det er sykt digg nr jeg frst klarer gjre meg forsttt.

Churrasco


Har begynt skjnne at denne byen er en smule bipolar. P mandag var det s kokende varmt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg, og kickboksing den dagen var nesten uutholdelig. Mens idag s har det styrtregnet i hele dagen, sikkert like ille som Oslo, som jeg hrte det var storflom i. Helga som gikk var jeg med Thomas og Roberta, de to andre utvekslingselevene her. Sndagen var vi blant annet p noe som her blir kalt "churrasco", som er det brasilianske ordet for barbeque. Kjttet de griller her er s utrolig godt, bare neesten bedre enn det hjemme. Mandag var jeg hos en jente i klassen for jobbe med et fysikkprosjekt. Skolearbeid, og generelt skole, her nede er veldig anderledes. I biologien foreksempel skulle vi skrive om en sang, og f den til handle om sopp, haha. Dette skulle framfres i grupper foran hele klassen, og alle var helt med p det. Guttene sang kanskje hyest, og selvom det ikke hrtes s veldig bra ut s ga de virkelig alt. Dette tipper jeg man aldri hadde ftt til i Norge.

P lrdag er det Brasil's Independence Day, noe som innebrer en slags parade med alle skolene, men ogs at vi m synge nasjonalsangen til Brasil hver dag p skolen. Som jeg skjnte det s er det 2 sanger, en for Brasil og en for selve frigjringen av Brasil. Synger med s godt jeg kan, men egentlig s str jeg der mumler prver f det til se ut som jeg synger.

Sprket gr sakte men sikkert framover, merket det idag da jeg kunne ha en nogenlunde fungerende samtale med vertsmor, uten bruke oversetter. P skolen snakker jo noen av dem engelsk, men det er grenser for hvor mye jeg skal tvinge dem til oversette. Jeg klarer henge med nr noen snakker direkte til meg, men hvis det er en pgende samtale med flere s ender jeg opp med bare sitte nikke og smile. En evne jeg har perfeksjonert til n. De snakker vannvittig fort her, og bruker munnen for alt det er verdt. Ser litt slitsomt ut med alle de ansiktsbevegelsene.

Itajai


Lokal tid: 12.02

Norge: 17.02

Igr dro jeg og de to andre utvekslingselevene i omrdet her til Itajai, blant annet for fikse brasiliansk ID. Merkelig nok l politistasjonen inne p et kjpesenter, og ken var megalang. Etter et par timer der inn, kom vi oss endelig ut kunne kalle oss selv ekte brasilianere. Etterp dro vi ned p stranda en tur, og videre til en by litt bortenfor, Camboriu, en by hvor det tydeligvis bare bor rike mennesker. Bdd Itajai og Camboriu var begge veldig fine byer, og heller ikke s langt fr Pomerode, s skal definitivt tilbake dit.

Jeg har blitt lurt


Hva er det frste du tenker nr du hrer ordet Brasil? Strender, varme ++ Vel, det gjorde jeg ogs. Til og med nr jeg ankom dette stedet trodde jeg det skulle vre snn. Var nesten litt bekymra for hvordan jeg skulle klare meg, hvis det fortsatte med denne varmen. Men hva vknet jeg opp til idag? Regn og 15 grader. 15!! Jeg mtte ha p langbukse, og holdt fortsatt p fryse rva av meg p skolen. Hvem skulle trodd det? Ikke jeg ihvertfall. For hver gang noen av brasilianerne her spr om jeg ikke synes det er kaldt (rikignok i 25 grader), svarer jeg bare overlegent "Neida, er fra Norge jeg, der er det myye verre". Og akkurat n er det faktisk varmere i Norge enn her. Hmpf.

Uansett, igr dro jeg og noen jenter fra skolen p sirkuset som har kommet hit til byen. Her ble jeg ogs lurt, i og med at sirkus i dette landet egentlig betyr teater, som inneholdt bare n klovn. Var fortsatt veldig morsomt, selvom jeg ikke skjnte vitsene, var det lett f med seg handlingen.

Alltid litt trtt


Er s forvirrende nr dagene flyr unna, samtidig som de gr sakte. Blander sammen dagene og er alltid litt trtt. Samtidig s har jeg det bra, og liker stedet her mer og mer.

Onsdag var vi frst p frste time med kickboksing. Kommunikasjonen sviket igjen, s jeg visste ikke engang at vi skulle g, resultatet ble en alt for kort shorts igjen. Etterp dro vi p banen rett her spilte fotball.

Torsdag hadde jeg besk av den frivillige rdgiveren min fra AFS, som virket veldig hyggelig. I tillegg er det sirkus her i byen, og av en eller annen merkelig grunn tok lrerne med seg hele skolen for se p. Skjnner ikke skolesystemet her, de serverer til og med kaffe til elevene, som om de ikke var hypre nok. Etter Survival Orientation som var igr, s har jeg begynt stole p opplegget til AFS. De har et stort nettverk, og det er alltid noen som kan hjelpe deg. Etter orienteringen var det tid for fest. Kom hjem ganske s sent, da jeg merkelig nok slapp innetid. Derfor idag har jeg bare gtt rundt som en zombie, og prvd lre med litt portugisisk. Burde egt kutte ut all engelsk, men er s enkelt ty til nr noen frst snakker engelsk rundt deg.

Evig sommer


Er s rart tenke p at idag er det frste skoledag for de der hjemme i Norge. For frste gang p 12 r, da jeg sto med fletter p hver sin side og nystrken kjole, klar for starte skolegangen. Dette ret er jeg ikke i Norge engang, og har allerede vrt p skolen et par dager.

For dere nrmer det seg nok slutten p varmen, mens her fles det ut som evig sommer. Nesten litt flaut komme inn i klasserommet svett og med shorts, mens alle andre sitter i hettegenser og lange bukser.

P lrdag var jeg i en litt forsinka "Velkommen til Brasil" - fest, for meg og de to andre utvekslingsstudentene her. Maten som blir servert her nede er generelt veldig god, men de har en tendens til blande absolutt alt sammen. Pasta, ris, kylling og gris. Alt i ett. Roberta, den italienske jenta, fikk litt sjokk nr hun hadde sett hva de gjr med pastaen her nede, haha.

Lederhausen og andre bemerkninger


Begynner s smtt venne meg til dette landet her. All klemmingen, maten og rutinene begynner sakte men sikkert gli inn selvom jeg har mye igjen lre. Skjnner ikke at jeg bare har vrt her en uke, er s mye som har skjedd og samtidig ikke. Har allerede gtt inn i hva man kaller "utvekslingsbobla", s alt som skjer hjemme i Norge fles s langt borte (noe det bokstavelig ogs er). Dermed er det ogs vanskelig oppdatere de der hjemme, nr det er s mange inntrykk og hendelser du vil fortelle om at du ikke helt vet hvor du skal starte.

P tirsdag fikk jeg vite at vi skulle p Farsdagsmiddag, noe jeg trodde bare skulle vre hos familievenner. Kommunikasjonsproblemer frer til mange ting, blant annet meg i shorts og converse p en svr sammenkomst fullt av folk med kjoler og lederhausen. Ja du hrte riktig, lederhausen. Heldigvis hadde vertsmor glemt noe i huset, s jeg fikk skifta fr s mange fikk sett meg. Kvelden ble morsom uansett, kanskje litt i overkant tysk. Hvorfor vil de p dd liv vre tyske? Jeg mener, Oktoberfest istedenfor karneval. Hvorfor, hvorfor, hvorfor.

Resten av uka har jeg blant vrt ute spilt fotball med en del andre jenter, det er en fotballbane rett oppenfor huset mitt, helt perfekt! Igr var jeg kino med en annen utvekslingsstudent her og noen andre venner. Skjnner mer og mer hva som blir sagt her, selvom jeg ikke skjnner noe i skoletimene. Digg vite at det gr framover, selvom jeg har lenge igjen fr jeg sier "nossa" p de riktige stedene. Er alltid helt utslitt p slutten av dagen av mtte forklare alt gjennom tegnsprk og iTranslate.

De siste dagene


Dagene etter ankommet Brasil har gtt fort, samtidig fles det ut som en evighet siden jeg dro. Lider av de typiske utvekslingsstudent symptomene som trtthet, spenning og total forvirring. Allikevel nyter jeg hvert sekund da det er dette som er moroa med det hele. P lrdag, etter antagelig ha blitt lurt til kjpe alt for dyrt mobilabbonement, skulle vi tydeligvis til leiligheten til noen familievenner av dem. En leilighet som l ved stranda, til min store glede siden jeg hadde trodd jeg ikke skulle f se hav p et par mneder.

Blir utrolig mye fortere trtt her, da det blir bekmrkt rundt kl. 20 allerede. Helt sykt varmt ogs, overraskende nok siden mange av brasilianerne klager p at det er kaldt. Holder p svette bort her allerede, og ironisk nok hadde jeg pakket med ullsokker siden flere hadde advart meg om drlig isolasjon og gulvkaldhet. Nei. Det er ikke kaldt her. Vrste er at det er vinter her, sommeren blir enda varmere.

S var det tid for frste skoledag. Hadde en smule panikk da jeg trodde jeg skulle ha skoleuniform, og starte p skolen kl. 13. Slapp heldigvis begge deler, og ankom skolen passe nervs. Ble fulgt til timen av en passe trtt assistent. Kom inn i klasserommet hvor det var fullt kaos, og antagelig har ingen av lrerne visst om at det kom en utvekslingsstudent. Frste time var ogs full forvirring, og lurte p hvordan i alle dager dette ret skulle g. Brasilianere er heldigvis utrolig hyggelig og imtekommende, s jeg ble tatt godt imot av elevene. Ganske s skummelt vre den eneste utvekslingsseleven, da alle stirrer mer penlyst p deg her i Brasil. Fikk veldig godt inntrykk av skolen her, bortsett fra timene da. Vi fr stort sett gjre som vi vil, alle snakker og flere av lrerene mtte ikke opp.

Er s mange detaljer som ikke kommer fram i innleggene da det hadde vrt altfor langt, men hittil virker Brasil ihvertfall utrolig bra!

Norge - Brasil


16.30 Gardermoen

Et stk nervs jente sitter klar etter den lange turen til Gardermoen. Vurderer halvt sette seg p neste buss langt vekk derfra. Heldigvis tar jeg motet til meg, og vi gr opp for mte de andre. Jeg er den eneste som ser ut til ha hatt en litt trevt avskjed, og str litt snn passe beklemt hrer p instruksene som blir gitt. Idet vi har sttt venta ved bagasjeinnsjekken begynner jeg faktisk bli passe utlmodig for komme oss avgrde. Det er grenser for hvor mange trevte ansikt du kan se fr du dropper hele greia og blir med dem i bilen hjem.

Heldigvis gr hele reisen fra Oslo knirkefritt, takket vre herlige reisekamerater i form av andre grne mennesker som ogs hadde valgt Brasil som sitt nye hjem for ett r. 2 av 7 skulle faktisk til Paraguay.

Zrich 22.00

Etter ha hatt en perfekt timing p toget til riktig gate, og litt knapt med tid, kommer vi oss ombord flyet til Sao Paulo. Hittil har reisen vrt litt som en ferie, men idet vi gr ombord p dette flyet kommer flelsen av ingen vei tilbake. Litt drlig gjort ha en s lang reise, for flelsene er som en berg og dalbane hele veien. Man kan bli nervevrak av mindre. Flyreisen som tar s mye som 12 timer gr unna litt for fort, der jeg vkna rten ganger for det umulige finne en perfekt stilling.

Sao Paulo 06.00

Passe jetlag, litt smforvirra av tidssonene og magen full av sommerfugler ankom vi Sao Paulo. Ingen av oss visste s mye om hva som ventet oss, siden vi ikke hadde ftt noen beskjed om hvordan vi kom oss videre til de forskjellige byene. Alle de andre norske hadde blitt plassert i midten eller nord av Brasil, mens jeg ble plassert ganske langt sr. Tydeligvis skulle alle bli plassert p fly videre, men mitt gikk ikke fr kl. 13, et par timer etter alle andres. Etter ha ventet en evighet gjennom passkontrollen, og ftt ren av ha bli sluppet inn i landet, kom vi ut p andre siden. Flyplassen var ganske s kaotisk, men vi kom oss endelig fram til omrdet hvor alle de andre AFS'ere fra de andre landene. En etter en mtte de andre norske dra, s der satt jeg helt plutselig helt alene i Brasil. Veldig merkelig flelse, og endelig vre helt overlatt til deg selv. Heldigvis var det mange andre der vente med, s tiden gikk for unna. Det var stappa full av italienere av en eller annen grunn, hvor en av dem faktisk skulle til samme by som meg.

Navegantes/Pomerode 16.00

Etter mye fram og tilbake, drlig merking p tabellen og bytte av gate annethvert minutt var vi en gjeng p rundt 10 stk som skulle til samme omrde. Allerede av flyet s vi vinkende mennesker i vinduene, og etter et par nervepirrende minutter av spenning p om bagasjen hadde kommet med eller ikke, kom vi endelig inn for mte vertsforeldrene. De hadde pyntet opp med skilt og plakater og alle sto ropte hei og velkommen om hverandre. Familien min mtte meg med en stor klem, viderefulgt av klemmer fra vennene dems igjen. Viste seg ogs at snnen til den ene personen som kunne engelsk der hadde en snn som hadde vrt p utveksling i Danmark, og hadde tatt med seg kjresten tilbake igjen. Alts hele to som snakket dansk i en by, og jeg som trodde jeg ikke skulle snakke norsk p et helt r.

Trtt og litt omtket kom vi fram til huset, som forresten var kjempefint med svmmebasseng og det hele. Alle snakket om hverandre mens de hele tiden tilbd meg mat. Hele gjengen virket utrolig hyggelige og pne, av hva jeg kunne skjnne da ihvertfall. Endelig fikk jeg lagt meg til sengs allerede klokka tte, tidligere enn noen gang og sov som en stein.

...og hvordan si hade for ett r


Helt rlig, det suger. Samtidig som det er dette jeg har valgt, og vil. Ett helt r p egenhnd fullt av eventyr og erfaringer. Men det er frst de siste par dagene jeg har innsett hva det vil si faktisk skulle si hade til alle sammen. Jeg vet at det kommer til vre verdt det nr jeg str p Gardermoen om ett r. Ett r jeg m nyte til det fulle mens jeg frst er her.

Dagene fr avreise var preget av en merkelig stemning. Tror ikke selv har innsett hvor lenge borte jeg faktisk blir, og hvor mye jeg gr glipp av og m gi slipp p . Da dagen endelig kom for at jeg skulle dra, hadde jeg overnatting av to venner. Kvelden ble brukt p et siste forsk p tull og fanteri, mye god, norsk mat og et par trer.

Og til dere som skal p utveksling snart, eller neste r: De siste dagene fr du drar er triste, og plutselig s kommer trene nr du ikke venter det. De siste minuttene p flyplassen er enda verre, men srg for at du fr sagt ordentlig hade fr flyplassen, ikke bare p. Med en gang du er ombord p flyet sammen med de andre du skal reise med blir alt bedre, og en milepl er ndd.

Dette innlegget kom litt sent, er trygt og godt framme i Brasil hos en utrolig hyggelig familie. Selve reisen hit skriver jeg om imorgen

Hvordan pakke for ett r


Det er som om den tomme kofferten str der for erte meg. Jeg hater pakke. Ikke bare p grunn av hva det betyr, det skulle pakke for et r. Det at jeg faktisk skal vre borte et helt r. Det er bare det at jeg ikke har en anelse om hva jeg skal pakke. Jeg har skt over hele nettet etter tips og pakkelister, men har ikke kommet s langt. Har utsatt det s lenge n at jeg begynner stresse. Det er bare to dager til jeg drar, og jeg er langt fra ferdig her.

Days left: 3

Vertsfamilie


N begynner alt falle p plass her. Vertsfamilie, skole, forhndsgodkjenningen og visumsknaden er i full gang. Jeg fikk vertsfamilie overraskende fort, bare et par dager etter ha ftt godkjent plassen. Var s heldig f tildelt en kjempest familie i en liten by i det srlige Brasil, kalt Pomerode. Familien bestr av et godt voksent par, som i dette yeblikk allerede har en dansk utvekslingsstudent hos seg. Det viste seg at den lille byen inneholdt en populasjon hvor 90% stammer fra tyskere, og har et veldig tydelig europeisk glans over seg. Heldigvis viste det seg at familien, som jeg en stund hadde litt panikk over at skulle vre i en viss politisk tilstand som hadde rmt fra Tyskland etter krigen, hadde emigrert lenge fr den tid. Har allerede snakket litt med familien, og de virker utrolig hyggelig. En annen ting er at de sier at det muligens er et fotballag jeg kan spille for der nede, noe som jeg hadde tenkt p fra starten av.

Her er bildet av byen, skolen og mitt framtidig hus:

Byen

Skolen

Huset

I tillegg har jeg skaffet meg en lrer i portugisisk, som jeg har timer med en gang i uka. Prver ogs lre det litt p egenhnd, men det er s mye enklere med en som kan lre deg ordentlig uttale med en gang.

Tudo bem!

Days to go: 8

Hva slags blogger jeg IKKE skal bli


N har jeg for all del ingen planer om bli en ordentlig blogger, denne bloggen er i hovedsak egentlig bare for min egen del, venner og familie. For slippe s mange sprsml om hva jeg har gjort i lpet av et helt r, den dagen jeg kommer hjem. Min erfaring fra blogging ligger vel bare p at jeg opp igjennom rene har lest et par million blogger, Bloglovin har der vrt til stor hjelp. N ligger jeg p vel rundt 30 blogger som jeg bare skumleser igjennom daglig. Dette innlegget blir derfor bare fra en lesers synspunkt, de som faktisk avgjr om en blogger kan bli kalt for en blogger.

  1. Unnskyldninger.Type Beklager for at jeg ikke har blogget p en stund, Jeg har hatt s drlig samvittighet for at jeg ikke har blogget i det siste. Det blir feil nr du blogger mer om det at du ikke blogger, enn faktisk blogge. Det er faktisk din blogg, du bestemmer nr og hvor du blogger helt selv. Tro det eller ei, det er ingen som blir ordentlige sure for det. Og hvis de blir det s er det ikke ditt problem. S snne type unnskyldninger vil dere aldri se her.

  1. Blogging er en jobb Greit nok, du tjener alt for mye penger, fr haugevis med gratis ting og reiser i hytt og pine p sponsorreiser. Det at du blir ddelig fornrmet nr noen sier at blogging ikke er en jobb, bare fordi du selv fler at det er det, kvalifiserer ikke til at det faktisk er en jobb. Jeg ville heller sagt at det er en hobby du tjener penger p.

  1. Bruke annen hvert innlegg til forsvare deg selv. Herregud, kan ikke folk bare blogge som de vil? Nr du tenker over det s er det kanskje 5% av leserne dine som faktisk kommenterer innleggene dine. Disse 5% er som oftest de som ikke har noe annet gjre, sitter helt alene med pcen sin og gjr det til en kunst komme med de mest idiotiske utsagnene noensinne. Gjr alle en tjeneste og steng kommentarfeltet ditt, folk kommer faktisk til lese bloggen din selv om. Ikke bruk den makta du har ftt p forsvare deg selv mot en gjeng med drittunger som bare eksisterer bak en skjerm.

  1. ? noe som jeg har valgt ikke skrive om her p bloggen. Dette er s vanvittig irriterende og topper alle utsagnene over. Eksempel: Det har skjedd noe helt forferdelig som har pvirket meg veldig i det siste, meeen som jeg velger ikke skrive om her p bloggen. For all del, du trenger absolutt ikke fortelle oss noe som helst. Men vr s snill, gjr de stakkars nysgjerrige sjelene her en tjeneste, ikke nevn noe om det i det hele tatt da hvis det er s hemmelig.

  1. Nr du skal fremst s fordmt glad hele tiden. Vi har alle vre drlige dager, og det at du alltid med vilje skal framst som om alt er rosenrdt, gjr ikke noen sin dag noe bedre. Dette er til de bloggerne som sier selv at de prver virke positive for at lesere skal bli glad av lese innleggene. Vi blir ikke det. Hvis du faktisk er glad hele tiden s kjr p, men ikke lat som at du er det for vr skyld.

  1. Jeg har forhndsskrevet et par innlegg til dere? Hvis du har det, s vil ikke vi vite det. Ikke innrm at du sluntrer unna p den mten, da kan du i s fall bare ikke si noe om at de er det, s delegger du ikke illusjonen. Det er din blogg, hvis du skal p ferie eller bare ikke gidder blogge, s si heller det da. Vi setter pris p rlighet, det finnes det fint lite av hos dere.

Hvem vet, kanskje jeg bryter alle disse selvplagte reglene selv, men det var godt f det ut frst som sist.

Nedtelling


Herregud, n er det ikke lenge til jeg drar i det hele tatt. Under en mned faktisk. Tror ikke at jeg klarer innse det fr jeg faktisk sitter p flyet nedover. Det er helt uvirkelig at jeg allerede n har begynt si hade til folk, mennesker jeg ikke skal se p nesten ett r.

Visumsknaden min har enn ikke gtt igjennom enn, da det ble mye surr med hvilke papirer vi skulle sende inn, og ettersendingen av dem. Ellers har jeg startet opp med et sprkkurs som vi fikk gratis tilgang p gjennom AFS, kan fortelle mer om dette senere.

De siste ukene har gtt til mye tull og fanteri, btturer, overnattinger, seminarer, familiebesk og tur til Hvaler. P lrdag drar jeg til Molde, bde for beske morfar og jobbe p Moldejazzen Rop ut hvis noen flere skal dit, eller er i Molde!

Days left: 27

Hva har jeg gjort?


Var min frste tanke da jeg trykket "send inn" p en sknad til AFS om et skoler i Brasil. Lange diskusjoner, rd og tips fra alle kanter og mange vkne netter landet til slutt valget mitt p dette landet. Et land som for meg framstr som rytme, karneval, fotball og kriminalitet. Jeg skal innrmme at jeg er av den ekstremt ubesluttsomme typen, og brukte alt for lang tid p bestemme meg. Tilslutt hadde jeg mottatt brevet som ga meg tilbudet om plassen, og beskjed om bekreftelse innen 14 dager. Jeg ble livredd, men n sitter jeg alts her. Usikker som jeg var i starten, ble jeg overrasket over meg selv da jeg plutselig bare tok valget uten tenke over det. Mye surrer rundt i hodet mitt n, og opp og ned skal det jo vre. Hva med venner, familie og skole her hjemme i trygge lille Norge?

Moi

Det er en av grunnene til at jeg drar, jeg vil oppleve noe annet enn denne bobla vi lever i, kjenne p en annen kultur. Blir stressa av tanken p at jeg faktisk p lre med portugisisk, og smelte sammen med et helt annet folk. Men sommerfuglene er der, og jeg vet/tror at det kommer til vre verdt det nr jeg lander p Gardermoen om ca et r fra n, med masser av erfaring og opplevelser i kofferten.

Bestemte meg derfor for opprette den siden her, ikke ndvendigvis bare en utvekslingsblogg, men dette ret kommer det ihvertfall til handle om sknadsprosessen, tanker, flelser og s selvflgelig alle opplevelsen i selve Brasil.

Te vejo em breve!

Les mer i arkivet April 2016 Mars 2016 Februar 2016


Ane Brasil 15/16

For kontakt:
ane.meyer@hotmail.no







hits